Selvportrett
en pastisj
et lite oppdrag fra Flamme Forlag
November -12
selvportrett

Jeg både håper og frykter at jeg hadde et annet vesen da jeg var gutt. Ettertiden vil skuffe meg dersom den ikke dømmer oss hardt. Noen hunder merker at jeg er redd dem. Jeg har alltid fått mer enn fortjent. En gang ble jeg sparket i hodet gjentatte ganger. Jeg liker å sykle, men gjør det sjelden. Om jeg kunne velge et hvilket som helst år og vende tilbake til det, ville det bli vanskelig å velge hvilket det skulle være. For å få sove tenker jeg på stille, tørre ting, eller trefninger i kupert terreng. 1967? Noen av mine venner har til tider betraktet meg som en misantrop. Tanker om døden er nesten alltid patetiske. Jeg har vansker med å se på TV. På kjæresten min er sjelen den viktigste kroppsdel. Jeg har alltid forbudt meg selv å falle på kne. Jeg er svak for klisjeer som får meg til å fremtre dypere enn jeg er. Nå og da tror jeg at jeg kan huske min tidligste barndom. Av landskap liker jeg best dem som tilfeldigvis illustrerer sinnsstemninger jeg begjærer. O. Nå og da tenker jeg på perversjoner som ornamenter, andre ganger som skrekk, omgåelse. Når jeg svømmer, er jeg redd for å synke.