alvin

Live radio: Folk & Dyr Galleri F 15 14. januar 2018.


 Takk til Édouard Levé (1965-2007)
 
1. Det hadde vært bedre for dyrene om vi ikke elsket dem.
 
2. Av og til kjenner jeg at det er dyr jeg spiser. Når dyret ikke er helt most. Når det ennå yter motstand.
 
3. Jeg er så vant til å spise dyr at magen slår seg vrang om jeg plutselig slutter med det. – Flatulens.

Det er det vanskeligste ordet jeg kommer til å bruke i dag.
 
4. En gang vil dyrene kanskje spille hovedrollen i en revolusjon.

5. Da bestefar døde fikk jeg det for meg at han hadde tatt bolig i katten vår.
 
6. Nå og da låste jeg katten ute fra rommet mitt.
 
7. De fleste dyr får vi ikke øye på. De vi lett får øye på er de vi skal spise, eller lage noe av. Som vi skal kjæle med. Og de som med letthet kan stikke av. Som for eksempel fugler.

8. Samfunnsfagslæreren hevdet at vi var dumme og uvitende: «Dere tror at biff er en sopp i mors kjøleskap.»

9. Jeg har ikke tatt med insektene.

10. Noen mener at ondskap og sentimentalitet henger sammen. Jeg husker ikke lenger hvem. Og hva vedkommende mente med det. Men kanskje er det slik at sentimentaliteten er sukker vi legger over ondskapen? Slik at den blir søtere?
 
11. Jeg tror jeg kjenner en hund som heter Alvin. Men jeg er ikke sikker på om det er mulig å kjenne en hund.

12. Kanskje er det heller slik at det hadde vært mindre forvirrende om vi ikke elsket dyrene?

13. Vi sitter på huden til dyrene.

14. Det er ikke sikkert at Alvin blir forvirret av at jeg kjæler med ham. Tilfreds bare?

15. Filosofen Arild Haaland sa en gang, tror jeg, at vi ikke burde få lov til å drepe flere enn vi var i stand til å spise. Han tenkte på krigen mellom mennesker, ikke mellom mennesker og dyr.

16. Nå og da innbiller jeg meg at Alvin elsker meg. Jeg sier det ikke til noen.

17. Mange av dyrene vi avliver og spiser er ganske små.

18. Det er forresten den plutselige spisingen av bønner, linser og grønnsaker som gir flatulens. Ikke å stoppe å spise kjøtt.

19. En gang spurte sønnen min, etter å ha satt tennene i en brødskive med leverpostei, «Det er ikke lever i dette vel?»

20. I prinsippet hadde læreren min rett.

21. Flatulens er gassavgang via endetarmsåpningen.

22. Mellom 12- og 1600tallet fikk flere enn hundre dyr dødsdom etter rettsaker i Frankrike. Den mest berømte dommen er dødsstraffen som i 1396 ble tildelt ei purke fra Falaise.

23. Jeg tror ikke Alvin kjenner meg. Han kjenner meg igjen. Det er noe annet.

24. Grønnsaker forsøker ikke å stikke av. Selv ikke når en kniv nærmer seg.

25. Om vi er mange nok høres også vi ut som en art. Det vet alle som har følt seg ille til mote på en mottagelse. Eller har hatt angst.

26. «Nei, nei,» forsikret jeg sønnen min. «Det er ikke det.» Lever i leverposteien.

27. Jeg unngår å drepe edderkopper. Dels av overtro, dels fordi de selv er så gode til å drepe.

28. Kanskje ville Alvin flykte om han kjente meg?

29. Vi har for lengst sluttet å dømme dyrene. Men vi har ikke sluttet med det andre.  

30. Munnen og endetarmsåpningen til dyr befinner seg i hver sine ende av en horisontal linje. Mer eller mindre. Vi kan tenke at de eter og skiter i omtrent samme høyde.

31. En gang løp Alvin inn i knærne mine, bakfra, slik at jeg falt. Det så ut som om han iakttok meg nøye mens jeg stavret meg opp på to igjen.

32. Dyrene minner meg om noe. Jeg tror jeg minner dem om noe og.

33. Jeg ble tidlig utsatt for løgn. Jeg har konsekvent utsatt mine barn for det samme.

34. Den første fisken jeg drepte døde langsomt av å henge etter munnen i en krok.

35. Har dyr ansikter?

36. På den ene eller den andre måten, skriver filosofen Deleuze, er dyret en skikkelse som oftere flykter enn det slåss, men dyrets flukt er også erobrende, skapende.

37. Inntil da hadde latt jeg andre drepe for meg. Det har jeg fortsatt med.

38. Vi sløser vekk deler av dyret, sorterer fra, pirker vekk og spytter ut det vi tenker ikke er godt for oss, holder oss unna det vi finner skremmende: Fett, slintrer, bein, marg, øyne, innmat, tenner.

39. Hos mennesket er kan linjen sees på som vertikal. Mellom munnen og endetarmsåpningen.

40. Enhver identifikasjon av meg selv med et dyr er en fornærmelse.

41. En gang brakk jeg nakken på mer enn 30 fisk på mindre enn en time. Mennene som fulgte med på dette var eldre enn jeg er nå. Slektninger.

42. Dyrene er mer oppmerksomme på oss enn vi er på dem.

43. Jeg fortalte ingen at det var Alvin som hadde dyttet meg overende.

44. Industrien tar vare på alt: Det kokes, males, bearbeides. Restene av dyret blir til bestanddeler i de mest hverdagslige produkter: Plastposer, tannpasta, lim, smøremidler. Dekk. Vi er omgitt av dyret, vi spiser, griper om, pusser oss med, sitter på dyret. Vi vasker oss med dyret.

45. De som vil til bunns i dyrenes verden, deres liv, må gå under jorden, bli hemmelige agenter.

46. Vi nekter dyrene slåsskampen. Men også flukten.

47. En skikkelse fra en annen verden skriver hjem: «De spiser hverandre.» Eller fra fremtiden: «De spiste hverandre.»

48. Merker Alvin at jeg sitter på dyrehud, ikler meg dyrehud? At jeg spiser dyr, smører meg inn i oljene fra dem, pusser tennene i stoffer fra de resirkulerte restene av dem? Kan han lukte det? Fornemme det?

49. Det dyret jeg har vært nærmest å identifisere meg med er hyenen. Jeg har det med å spjåke meg til.

50. Om jeg skulle begynne å tenke om dyrene måtte jeg begynt med min egen apati.

51. Tror Alvin at jeg er dyrenes konge? Visekonge? Regent? Hundenes Prins?

52. Døde dyr over alt. Som pollen på en vårdag. Som sot, aske. Mer tør jeg ikke si.

53. Om kjøttet er godt nok liker jeg smaken av blod i det.

54. «I virkeligheten vet vi lite om sildens følelser,» skrev Sebald.