tekster

tekster

Artikkelen Bruken av kultur - barrierer, incentiver, essenser og intensiteter, kom høsten 2016 og kan leses i Nordisk Kulturpolitisk Tidsskrift.

Det lille selvportrettet er skrevet for Flamme forlag i november -12. Stykket er et resultat av å ha lest Édouard Levés bok Selvportrett. Stykket finnes også på Flamme Forlag sine sider. Boken av Levé er nærmest hypnotisk, det faller en lett å anbefale den.

“Kulturfagene” er innledningen fra boken Kulturfagene En innføring. Sammen med Connie Reksten var jeg redaktør for denne boken.

"En litterær aften" var morsomt å skrive. Stykket er en slags refleksjon over et fødselsdagselskap man var så heldig å bli invitert til.

"Språket er en pervers maskin” bidrag til antologien (nesten) alt du trenger å vite om norsk, Kunnskapsforlaget 2005. Boken er redigert av Helene Uri.

"Å gå" er et bidrag til antologien Egentlig, Andresen&Butenschøn 2005. Bidraget ble til t samarbeidsprosjekt med forfatteren og språkforskeren Helene Uri. Hennes del av bidraget heter "Å svømme". Boken er redigert av Unn Conradi Andersen.

"Snøen som faller" var egentlig ment som en anmeldelse for vinduet.no Det ble aldri slik, det utviklet seg til å bli noe helt annet. Jeg fikk aldri lest boken jeg skulle anmelde og fikk til slutt en idé om å anmelde boken ut fra forventningene jeg hadde til den.

"Evighetens campingplass" stod først i tidsskriftet F.eks. Forstaden, som jeg er oppvokst i, er fremdeles i stand til å fascinere , kanskje først og fremst gjennom mentaliteten den er med på å skape.

"Kroppen" er skrevet stund etter "Evighetens Campingplass". Stykket er inspirert av en flokk joggende forstadsborgere i regnvær.

"Perler for svin" er en anmeldelse av en rekke bøker på en gang. Serieanmeldelsen ble publisert i Kritikkjournalen

"Martin Buber" ble først publisert i tidsskriftet F.eks.

"En hvit verden" er fra en handletur like utenfor Chicago. Stykket ble opprinnelig skrevet for Morgenbladet.

"Bombay" er fra Bombay.

"Forstad" er bidrag til Verden i dag, Grøndahl, Kampevold Larsen, Renberg (red) Gyldendal, 2000. Jeg fikk også tildelt ordene "Faen" og "Sannhet".

I "Mannen uten egenskaper", nevnes skikkelser og steder "alle" en gang kjente. Nå er det få som aner hvem skikkelsene er, enda færre som husker hva de en gang var. Har til og med glemt noen av dem selv.